Nyheter

Dyr som terapi

Psykolog Hans Erik Sand skriver om sitt og andre menneskers forhold til kjæledyr.

FAKTA
Navn: Hans Erik Sand
Yrke: Psykolog
Erfaring med hund:
• Fikk min første border collie ,Lassie, som 9-åring
• Har dressert, konkurrert og brukt border collie i praktisk arbeid i 20 år.
• Stilte på min første gjeterhundprøve som 11 åring. Fikk 62 (av 100) poeng og godkjent gjeterhund (Lassie).
• Stilte for Norge i VM for gjeterhunder i 2005, Tullamore Irland, med hunden Mia. Har nå Border Colliene Luka, Bess og Tira.

Det er ingen tvil om at kjæledyr betyr mye for mange mennesker. Selv har jeg tre glade border collier, to sære katter og noen få sauer gående på et jorde. Dyr er en del av hverdagen min og har vært det siden jeg barn. Jeg er oppvokst på gård og har tatt det som en selvfølge at dyr av ymse slag er en del av hverdagen og grunnlaget for at gården kunne drives.

Det er et fåtall av oss mennesker som har dyr som levevei, allikevel har ca 40 prosent av alle norske hustander dyr i huset. I tillegg vil de aller fleste av oss i løpet av livet eie, passe eller ha jevnlig kontakt med dyr. 99 prosent av alle dyreeiere ser på kjæledyret som en del av familien, og spørreundersøkelser viser at den mest ”savnede tingen” på pleiehjem og eldresenter er et kjæledyr. Hvorfor er vi mennesker så glade i dyr?

Mange forskere mener svaret ligger i dyrenes evne til å skape bånd og tilknytning til oss mennesker. Mennesker har en medfødt evne og drift til å tilknytte seg andre mennesker, særlig til barn. Dyr ser ut til å vekke mange av de samme følelsene i oss. Vennskap, omsorg og ansvar er ord som kan beskrive vår tilknytning til kjæledyr. Men det stopper ikke med tilknytning. Forskere har lenge vært opptatt av hvilke effekter dyr har på mennesker og det finnes omfattende forskning på dyrs positive effekter på oss mennesker.

Mest innlysende er det kanskje at dyr har en positiv påvirkning på vår psykiske helse. Studier har vist at kjæledyr kan gi økt mentalt velvære, bedret evne til å takle stress og reduksjon av depresjon. Samvær med kjæledyr gir bedret sosial fungering og selvfølelse hos mennesker med psykiske lidelser. Forskning har også vist at omgang med kjæledyr gir positive helsegevinster. Blodtrykket senkes når vi er sammen med dyr og muskelspenninger reduseres. Statistikk viser at mennesker med kjæledyr går sjeldnere til legen og er mindre plaget av mindre alvorlige sykdommer. Forskning på alvorligere sykdommer som hjerte- og karlidelser viser at prognosene er bedre for de som har hund som kjæledyr.

Dette er jo fantastisk, men hvorfor er det slik? Relasjoner, struktur og ansvar er viktige ingredienser i livene våre for å bevare en sunn mental helse. Når mennesker rammes av psykiske lidelser, svekkes ofte strukturen i hverdagen og kontakten med omverdenen reduseres. Kjæledyr forplikter og gjør at vi må bevare enn viss struktur i livene våre; noen er avhengig av oss. Relasjonen til dyr kan også være enklere å forholde seg til enn mellommenneskelige relasjoner. Kjæledyrene dømmer oss ikke, aksepterer oss fullt ut og er alltid glade for å være sammen med oss. Noen opplever også relasjonene til kjæledyrene mer stabile enn relasjonene til andre mennesker, og dette gir dem en emosjonell stabilitet og trygghet i hverdagen. Dyr kan også gjøre oss mer sosiale. Alle som har eller har hatt hund kjenner til hvor løst praten sitter mellom hundeeiere. Ellers introverte og mutte nordmenn har en tendens til å tø opp og si hei og slå av en prat når vi møter andre med hund. Hundeiere har også en tendens til å gå turer både oftere og lengre enn mennesker uten hund. Men reduksjon av blodtrykk og muskelspenning ser ut til å være en direkte effekt av bare å være sammen med dyr uavhengig av disse andre faktorene. De virker rett og slett beroligende på oss.

Dyr kan også brukes som et ledd i behandlingen av ulike lidelser. Forsøk med bruk av dyr på institusjoner viser at dette virker avslappende, gir bedre bevegelse og senker sykdomssymptomer hos pasientene.

Kilder:
• BRODIE & BILEY, 1998. “An exploration of the potential benefits of pet therapy”.
• ODENDAAL & LEHMANN, 2000. “A physiological basis for animal-facilitated psycho-therapy “

Ernæring & sunnhet

Hvert år dukker det opp en rekke nye fôrtyper og ”ernæringsriktige” tilskudd. Mange av disse fôrene og tilskuddene inneholder ikke bare næringsstoffer som skal være med på å gi et sunt liv. De inneholder også næringsstoffer som kan være med på å forebygge mot bestemte sykdommer og beskytte organismen generelt.

De siste 30 årene har fôr fra de ledende produsentene av ferdigfôr til hunder hatt en positiv innvirkning på hunders sunnhet. Man mener faktisk at den forventede levetiden for hunder har økt med 3 år de siste 15 årene.

Tekst: Royal Canin

Sunnhetsfremmende og behandlingsunderstøttende Tidligere var det snakk om et overlevelsesfôr. Fôret inneholdt et minimum av hva som var nødvendig for å holde hunden i live. I dag har man kommet frem til mat som gir penere og mer aktive dyr. Man snakker om optimal ernæring. Som formidlere av hundefôr er det vår oppgave å oppfylle dyrenes behov optimalt. Det blir lagt stor vekt på forskning som gir en større innsikt i hvordan hundens organisme fungerer. Videre brukes mye tid på å se på de forskjellige næringsstoffenes innvirkning på organismen. Man vet at enkelte stoffer kan hjelpe til med å gi en flottere pels, mens andre stoffer kan være til støtte ved leddproblemer. Man har til og med fôr som kan bidra til å helbrede sykdommer. Et eksempel her er fôr som kan løse opp struvittsteiner i urinveiene hos hunder.

Ernæring til hunder kan i dag være sunnhetsfremmende og behandlingsunderstøttende.

Utvilklingen er rivende. Det som var en sannhet om fôring for 10 år siden er nødvendigvis ikke en sannhet i dag. En annen ting man må huske er at man aldri kan klare å produsere et bedre fôr enn det forskerne har kommet frem til. Derfor vil man se at fôrprodusentene ofte presenterer nyvinninger. Disse nyvinningene vil ofte kunne gjøre at man
kan fôre mer og mer nøyaktig ut ifra hundens eksakte behov. Her er fôr tilpasset den enkelte rase et godt eksempel.

Forskere og fôrprodusenter har påvist at hunder har behov for forskjellig fôr avhengig av om de er valper, voksne eller modne hunder. Videre vet man i dag at små-, mellomstor, store- og giganthunder, alle skal ha forskjellig ernæring.

Menneskeliggjøring
Det er lenge siden forholdene var slik at man var nødt til å fôre hundene med matrester. I dag ser vi heller en annen fare. Vi menneskeliggjør dyrene.

På grunn av den store likheten vi føler at det er mellom oss og våre firbente venner, forledes vi til å tro at vi allerede vet hvordan dyrene fungerer. Vi gjør oss selv blinde for dyrenes egentlige behov, vi glemmer at hunden er en hund. Vi overfører våre lyster, og vår livsstil til dem uten å ta hensyn til hundens egentlige natur.

Vi mennesker er altetende med velutviklede smaksløker. Vi elsker avveksling og legger stor vekt på hvordan det som er på tallerkenen både ser ut og smaker. Det er derfor helt naturlig for oss å tro at vi gjør det riktige når vi gir hundene våre mat som ligner vår egen. Dette er en alvorlig feiltakelse. Etter 10 000 år sammen med oss er de stadig hunder med sine egne behov. Hunden har en kjeve og tenner som er bygget for å rive, ikke tygge i lang tid slik som oss mennesker. Hos hunden har spyttet liten innflytelse på fordøyelsen. Magen er derimot konstruert slik at den kan fordøye det den spiser i full fart. Hunden har en relativt kort tarm, og jo større hunden er, jo kortere er den i forhold til størrelsen på hunden. Magen er ikke særlig godt egnet til å fordøye rå stivelse fra korn og poteter.

Aktive dyr
Hunder er opprinnelig meget aktive dyr som opptar energi fra fett. Kolesterolproblemene som man ser hos oss mennesker er noe man sjelden ser hos hunder. Om man ikke følger en kostplan for hunden, kan den bli overvektig. Overvektige hunder kan få problemer med hjertet, diabetes og leddlidelser.

Husk også at godbiter kan gi problemer. Sjokolade (gift for hunden) eller en ostebit på 30 gram kan tilsvare 1/3 av en liten hunds energibehov for en dag. Alle godbitene kan føre til ubalanse i en ellers perfekt balansert diett. Denne ubalansen kan føre til forstyrrelser i tarmen som igjen kan medføre løs avføring. Dette gjør igjen at hunden ikke vil
fungere optimalt.

For en hund er maten atferdsregulerende. For hunden er det å spise en viktig del av atferden i flokken. Men den trenger ro og trygghet rundt måltidet.

Hos Buddy møter du kyndig personale som får opplæring av våre samarbeidspartnere. De hjelper deg til å velge riktig fôr til din hund.

Er din hund i faresonen?

Vidunderbørsten !

Hunden din kan være OVERVEKTIG !

Synes hunden din i mørket?